hits

Jeg har det skikkelig bra

Hva gjør oss mennesker svake? Hva gjør oss sterke? Eller er det bare et abstrakt spørsmål som ikke har noe betydning? En typisk ting man grubler som det ikke finnes svar på? Vi har da ikke noe «sterk-svak»-måler inni oss, eller hva?

Mye av fjoråret gikk til å gruble. I dag lever jeg mye i nuet, samtidig som jeg har fokus på hva som er viktig for meg og har den langsiktige planen i bakhodet. Jeg funderer mer over mine verdier og hvorfor, enn ting som er utenfor min kontroll. 

I år satte jeg som jeg har nevnt før for første gang selvutviklingsmål istedenfor karrieremål. Og vet du hva det morsomme er? Jeg har ikke bare utviklet meg, men fått bedre fokus og føler jeg gjør det bedre innenfor karrieren og jobb enn før. Jeg har forbedret vanene mine og føler meg ikke stuck lenger. 

Jeg har en notatbok jeg skribler litt av og til i. I starten av året satte jeg opp noen av målene mine der. Litt utenom av hva jeg er vant til. Jeg skrev for eksempel noen ting jeg skulle slutte å være så redd for. Eller, det er greit å være redd, men ikke la den frykten styre deg: Aksepter at det er der, men gjør det likevel. Er som å sette seg på et fly selv om du kjenner flyskrekken presse seg opp under huden din, og du tenker på alle scenarioer som kan skje. Men du gjør det likevel. Innerst inne vet du jo også at det går bra. Du er bare litt redd. 

I dag har jeg gjort nye ting og gått så kraftig ut av komfortsonen min at jeg har kjent adrenalin-rushet i kroppen min i flere timer. Og så kommer jeg hjem og kjenner meg tappet for energi og er sliten. Men da vet jeg at jeg har levd. Det er på en måte en litt god følelse. Jeg er mer effektiv enn før, og når jeg er trøtt og sliten om kvelden er jeg fornøyd med meg selv. 

Jeg tenker at jeg er på et veldig bra stadie nå. Jeg jobber med meg selv hver dag. Jeg prøver å tenke hvordan jeg kan reagere til ulike situasjoner og hvordan jeg kan forbedre meg selv, uten å legge på for mye press heller. 

Jeg har det skikkelig bra nå. Fordi når det nå skjer uforventede ting eller ting som kanskje tapper meg litt for energi her og der, så er jeg fortsatt i bunn og grunn glad og fornøyd med livet og meg selv. Man må jo også ha litt humpete veier her i livet for å lære og føle at man lever, tenker jeg. Også lærer jeg masse. Mye mer enn bare jobb- og karriererelaterte ting. Jeg vil lære noe hele tiden. 

Det siste er takknemlighet. Ikke bare sånn «Man må være takknemlig for det man har fordi andre har det verre og jeg må gjøre være det for ellers er jeg et dårlig menneske»-overfladisk tanke som folk skal presse inn i hodet ditt. Men jeg er genuint så takknemlig og kjenner det på hele kroppen. Spesielt for vennene mine. Jeg har skikkelig bra mennesker rundt meg som bryr seg om meg og er med meg i både opp- og nedturer. Jeg har alltid vært glad i å være sosial, ha mange venner og være i store gjenger, men samtidig ville jeg aldri være «avhengig» av det og være selvstendig. Men når man føler at mange ting i livet går dritt, så har det å ha gode venner alltid gjort at livet aldri føles helt forferdelig. At alt går bra uansett, liksom. Derfor er det så viktig å ha vennskap hvor begge ender gir til hverandre.

Jeg har det skikkelig bra.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

+ legg meg til

20 år gammel YouTuber, student, musiker og driver Juliabladet.